Best resultat på økologisk bruk

Økologiske melkeprodusenter oppnår 5 prosent bedre resultat enn konvensjonelle, men de er totalt avhengig av tilskuddet til økomelk for å oppnå dette.

Økologiske melkeprodusenter oppnådde med en melkepris på kr 5,01 per liter i gjennomsnitt 32 øre bedre melkepris enn de konvensjonelle. I 2015 var tilskuddet til økomelk 65 øre per liter. Dette framkommer av årsrapporten fra 2015 for Tine Mjølkonomi.

Økologene klarer ikke å ta ut potensialet

– Vi ser av grafen at de økologiske brukene ikke klarer å ta ut det fulle potensialet. Det kan vise seg at det er vanskeligere å ta ut mer tillegg i melkeprisen for økologiske bruk enn det er for konvensjonelle, skriver Tine om oppnådd melkepris.

Resultatmålet «Mjølk minus fôr» sier en del om lønnsomheten i produksjonen. Variasjonen over landet er liten og svinger 2-3 prosent over og under gjennomsnittet. Mest markert avvik i positiv retning har de økologiske produsentene som med et resultat på kr 3,49 per liter ligger 5 prosent bedre enn snittet.

Produsenter med melkegrav kommer best ut

Produsentene med melkegrav kommer ut med det beste dekningsbidraget per liter før vi tar hensyn til tilskudd. Dekningsbidraget viser kr 3,22 per liter, mens gjennomsnittet oppnådde kr 3,17 per liter. Brukene med melkerobot ligger likt med gjennomsnittet, mens brukene med rørmelkeanlegg ligger 3 øre lavere.

I analysen inngår 1 053 melkebruk hvorav 47 prosent fortsatt er båsfjøs. Antallet bruk med rørmelking samsvarer omtrent med antall båsfjøs, det vil si at 49 prosent av brukene i analysen har rørmelkingsanlegg. Av de resterende har 17 prosent melkegrav, mens dobbelt så mange har melkerobot.

Store regionale forskjeller

Ser vi på resultatet per melkekuenhet (MKE), øker resultatet med distriktssone. Best ut kommer sone F og G (Namdalen, Nordland og mesteparten av Troms) med rundt kr 19.000 per melkekuenhet. I sone A er driftsresultatet lavest med kr 12.521 per melkekuenhet.

Ser vi derimot på dekningsbidrag uten tilskudd blir resultatene noe annerledes. I sone A er dekningsbidrag per liter kr 3,37, mens det i sone G er kr 3,05. Variasjonen fra topp til bunn er ikke på mer enn vel 10 prosent.

Men utnyttelsen av arealet er svært forskjellig fra sone A til sone G (Nordland og mesteparten av Troms). Mens en melkeprodusent i sone A oppnådde et dekningsbidrag per dekar på kr 6.320 var resultatet i sone G kr 2.341 per dekar.

Om Tine Mjøkonomi

TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger kombineres med produksjonsdata fra Kukontrollen. Nøkkeltall viser utvikling og nivå med sammenlignbare enheter. Totalt inngår 1053 bruk i grunnlaget.

Relaterte innlegg

Mindre salg av melkekvoter

Det var 50 færre melkeprodusenter som solgte grunnkvoten sin i år. Nedgangen i salgsvolum var 4,7 millioner liter eller drøyt 18 prosent.

Eier av en landbrukseiendom med grunnkvote kan selge hele eller deler av kvoten. Det er kun grunnkvote som kan selges. I høst har 249 produsenter solgt melkekvote. Av disse er det 37 produsenter som ikke har solgt hele kvoten, men nær halvparten av grunnkvoten sin.

21 tonn kvote solgt

Salgsomgangen i 2017 omfatter 21 millioner liter grunnkvote. Minimum 20 prosent av kvoten må selges til staten for kr 2,50 per liter. De resterende 16,8 millioner liter er solgt privat. Statistikken fra Landbruksdirektoratet inneholder ikke opplysninger om verdien av dette salget.

På landsplan er det dermed snaut 3 prosent av melkeprodusentene som har solgt kvote i høst. Andelen varierer fra rundt en prosent i Telemark og Finnmark til 4 prosent i Østfold/Vestfold og 4,5 prosent av produsentene i Nordland.

Gjennomsnittssalg var 84 000 liter

I 2017 har disponibel kvote vært 1 603 millioner liter. Det er altså ikke mer enn 1,3 prosent av kvoten som er solgt denne høsten. Mens gjennomsnittlig grunnkvote på landsplan er 187.000 liter, var gjennomsnittlig solgt mengde i høst 84.000 liter.

De største gjennomsnittlige kvotesalgene var i Rogaland, Troms og Finnmark med rundt 110.000 liter. I forhold til tilgjengelig kvote er det Nordland som i år skiller seg ut med relativt sett flest selgere og størst volum.

Etter endring i kvoteregionene etter årets jordbruksoppgjør er Trøndelag blitt den største regionen. Det var bare åtte salg på tvers av fylkesgrensene i de nye produksjonsregionene. Av disse var fem salg fra Sør-Trøndelag til Nord-Trøndelag.

Staten selger ikke innkjøpt grunnkvote i 2017

Det ble vedtatt i jordbruksoppgjøret 2017 at ku- og geitemellkkvote som blir solgt gjennom den statlige ordningen ikke skal selges ut igjen i 2017. Det innebærer at det ikke kan kjøpes grunnkvote fra staten i 2017.

utspill.no

Relaterte innlegg

Tanken om fond for bønder er ikke død

Selv om regjeringen vil droppe en fondsordning i jordbruket, er det politisk ønske om ulike fondsløsninger for bønder.

Det er forskjellige årsaker til at tanken om fondsordninger ikke er død. Flere av partiene har det i sitt program. Stortingsflertallet ba i juni regjeringen finne ordninger for å kompensere for bortfall av eksporten av Jarlsbergost. Og Bondelaget mener det er en god ordning for klimatiltak.

Krf ønsker investeringsfond til melkebruk

Krf foreslår et fond som over flere år skal bidra med 150 millioner kroner til investering i melkeproduksjonen. Det er særlig omstillingen for de mindre brukene som er i fokus og de konkretiserer satsingen ved å foreslå at melkebruk med 15-30 kyr blir prioritert.

– Familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Dersom vi skal nå målet om økt matproduksjon, må hele landet tas i bruk, skriver Krf i sitt alternative statsbudsjett for 2018.

Bondelaget vil ha klimafond

Tanken er at en bonde skal kunne sette av en del av inntekten til et klimafond og på den måten redusere overskuddet tilsvarende i avsetningsåret. Gulroten ligger i hva myndighetene definerer at fondet kan brukes til og skattefordel ved benyttelse av fondsmidlene.

– Vi foreslår at sjølve avsettinga bør gjennomførast som ei rekneskapsteknisk avsetting, Dette gir bonden moglegheit til å reservere delar av overskotet i føretaket. Når denne avsettinga seinare blir nytta til investeringar i klimatiltak, vil bonden oppnå ein skattefordel på til dømes 85 prosent, skriver Norges Bondelag.

Regjeringen har trukket seg

I forrige periodes regjeringserklæring står det at de vil åpne for en fondsordning tilsvarende den skogbruket har. Næringskomiteen i Stortinget etterlyste dette ved behandlingen av jordbruksmeldingen på forsommeren.

Ved fremleggelsen av årets statsbudsjett konkluderte regjeringen med at de ikke ønsker å innføre slike ordninger. Spørsmålet er om saken blir ansett som så viktig at opposisjonen på Stortinget vil bruke sin mulighet for flertall i høstens budsjettforhandlinger.

utspill.no

Relaterte innlegg

Melkerobot for mer enn 35 kyr

Først når du passerer en besetning på 35-40 årsskyr og det i tillegg har gått noen år, kan du se at en investering i robot gir bedre økonomisk resultat.

Årsaken til at en bonde investerer i en melkerobot er ofte mer begrunnet i andre årsaker enn ren lønnsomhet. Men nå har ny studie sett på hvor grensene går mellom et automatisk melkesystem (AMS) et konvensjonelt melkesystem (KMS).

Robot ikke lønnsomt på små bruk

Studentene Hans Olav Aas Herje og Jonas Høva ved Norges Handelshøyskole, leverte i sommer en masteroppgave i økonomisk styring. Målet var å sammenligne lønnsomhet i besetninger med AMS i forhold til KMS. Mesteparten av datagrunnlaget fant de fra Tine Mjølkonomi.

– Vi fant at det var tydelige lønnsomhetsforskjeller mellom AMS- og KMS-bruk. For små bruk så vi at AMS-brukene gjorde det dårligere økonomisk enn KMS-bruk av samme størrelse, skriver studentene i oppgaven.

Resultatet blir bedre over tid

Brukene som hadde investert i melkerobot for mer enn fire år siden, og hadde 50 årskyr eller mer, hadde imidlertid høyere driftsresultat etter avskrivninger enn bruk med konvensjonelle melkesystem.

– Vi så at driftsresultatet steg mer for hver årsku på AMS-bruk enn på brukene med KMS. Denne effekten viste seg å være enda større for brukene som hadde investert i melkerobot for mer enn fire år siden. Resultatene kan også tolkes i retning av at AMS-bruk kan være mer lønnsomme allerede fra 35-40 årskyr og oppover, men dette fremstår ikke som like sikkert.

Kvalitetsutfordring i overgangen

Naturlig nok begrunnes mye av resultatforskjellen for små og større bruk i en relativt høy investeringskostnad. Ifølge DeLaval har deres melkerobot en kapasitet på om lag 75 kyr. Det betyr at små bruk ikke får utnyttet potensialet.

Men AMS-brukene oppnådde høyere inntekter pr årsku hovedsakelig som følge av høyere avdrått. Dette på tross av at det ble registrert lavere kvalitet de fire første årene.

– Den økte lønnsomheten på bruk som hadde investert i melkerobot for mer enn fire år siden knyttet vi hovedsakelig til en normalisering av melkekvaliteten, skriver Herje og Høva.

utspill.no

Relaterte innlegg

Heltidsbonden

Skal vi fokusere på heltidsbonden? Et viktigere fokus må være å spørre om det er lønnsomt å produsere mat eller ikke. Likevel kan det være fristende å se nærmere på begrepet.

Etter fire år med blå-blå regjering kan vi slå fast at norsk landbruk ikke er lagt ned slik en del spådde. Antall heltidsbønder har økt med 89 stykker. Positive tall skal man ikke blåse av selv om de er små. Men gir et slikt fokus et rett bilde av situasjonen i landbruket nå?

Hva er en heltidsbonde?

Det første som slår meg er bruken av statistikk for å beskrive hva som er en heltidsbonde. Her brukes skattestatistikk, det vil si det som er definert som jordbruksinntekt. Det ser ut til at en allmenn oppfatning er at når du har mer enn 90 prosent av inntekten din som jordbruksinntekt, da er du heltidsbonde.

Problemet er at skattereglene gjør at mye av det vi normalt tenker på som inntektsgivende aktivitet for en bonde, faller utenom. Hvis det drives snøbrøyting eller rundballepressing i større omfang, vil det regnes som annen næringsinntekt. Videre vil foredling av egne produkter for eksempel på eget ysteri ikke inngå.

Flere anser seg som heltidsbønder

Statistikken som har blitt presentert viser at i underkant av fem tusen bønder faller innenfor definisjonen av heltidsbonde. Fra 2013 til 2015, som er de nyeste skattetallene som er tilgjengelige, økte antall heltidsbønder med 79 fra 4.648 i 2013. Det utgjør omtrent 12 prosent.

Andelen som anser at de har hele sitt virke på gården, er mye høyere. I en levekårsundersøkelse i 2002 oppgir 39 prosent av bøndene at de er heltidsbønder. Syv år senere sier 34 prosent av nye bønder til Landbrukets Utredningskontor at de ikke har arbeid utenom gården. Disse tallene skulle tilsi at vi har rundt 13.000 heltidsbønder.

Areal over 300 dekar og gjeld over 4 millioner

Går vi inn statistikken fra SSB som er grunnlaget for tallene som nå er presentert, viser det seg at det er ikke areal alene som er avgjørende for å være heltidsbonde. Myten om at bare er storbønder som kan leve av gården sin, må avlives. Bare hver fjerde bonde med areal over 300 dekar har 90 prosent eller mer av inntekten sin fra jordbruket. Dette utgjør omtrent 2 500 bønder.

Videre kan en annen vinkling være å se på gjeldsbelastning. I 1999 var det bare 400 bønder i Norge som hadde mer enn 4 millioner i gjeld, noe som tilsvarer 5,5 millioner nå. Statistikken holder fortsatt på den nominelle grensen på 4 millioner. Nå har 5.572 bønder passert denne grensen, noe som tilsvarer 14 prosent av bøndene.

Økning i gjeld og nedgang i renter

På dette punktet kan dagens regjering vise til en kraftig økning. På de to første årene etter regjeringsskiftet, har det blitt 805 flere bønder med gjeld over 4 millioner. Nær halvparten av disse driver med storfe i en eller annen form. Men den mest markerte økningen er blant sauebønder hvor det er 104 nye bønder med mer enn 4 millioner i gjeld.

Gjeldsøkning for gjennomsnittsbonden på de to årene 2013 til 2015 har vært på nær to hundre tusen kroner slik at den nå er nær 2 millioner kroner i gjeld. Samtidig har renteutgiftene gått ned 7 prosent.

Bondens avgjørelser på tross av politikere

Problemet for politikere som ønsker å bruke statistikk til sin fordel i en valgkamp, er at tallene viser hvor begrenset politikernes påvirkningskraft er. Selvfølgelig tar en bonde sin avgjørelser med et mye lenger perspektiv enn det en politiker gjør.

Som tallene viser har også renten hatt en betydning i perioden i tillegg til været, avling, markedsmuligheter med mer. Så når en bonde havner i gruppen «heltidsbonde» er det nok mye mer et personlig valg basert på livsstil, interesse og kompetanse, en basert på politiske løfter.

http://www.hallesby.no/utspill//29/month/year/fokuset-p-heltidsbonden

 

 

Relaterte innlegg

Hvilken type bonde er du?

Hvis du vet hvilken type bonde du er, blir det lettere å få målrettet rådgivning når du trenger det. Dermed får du bedre råd.

Prosjektet «Kompetent bonde» skal forbedre bøndenes kompetanse gjennom mer effektiv samhandling mellom bonde, veileder og forsker. I en nylig publisert artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Agricultural Education and Extension blir det vist at det i Norge systematisk utvikles ordninger som tilpasser rådgiving til ulike typer bønder.

– Spesialisering i produksjon og nye økonomiske aktiviteter på gården økte behovet for spesifikk kompetansebygging og relatert rådgivningstjeneste til bønder. Det betyr at bøndene ikke trenger one-size-fits-all råd, men heller konkrete råd om deres egen situasjon og ressurser.

Pro-aktive bønder søker råd

Som denne type bonde tar du kontakt med rådgivningstjenesten og er tydelig på dine forventninger til hva du vil ha hjelp til. Rådgiverne oppfatter dette som den ideelle bonden som trenger topp oppfølging. Alternativet er at bonden går til en annen rådgiver.

Denne typen bønder er åpne for og søker aktivt etter ekstern informasjon. Noen rådgivere finner imidlertid at det kan være vanskelig å møte disse bøndenes kompetanse. De kan oppfattes som krevende.

Gjør-det-selv-bønder går sin egen vei

Denne typen bonde har sjelden et sterkt forhold til rådgivningen. De kan til og med være i konflikt, det vil si at de reagerer på det som blir betegnet som sannheter med stor S. De kan derfor oppfattes av rådgiverne som kritiske og skeptiske.

Den typiske bonden i denne gruppen opplever at han har kontroll over egen situasjon og er usikker på om rådgiveren kan tilføre noe mer. Denne skeptiske holdningen kan gjøre at det blir vanskelig å skape en tillitsfull relasjon mellom bonde og rådgiver.

Vent-og-se-bønder drøyer litt

Denne typen bønder deltar ofte i møter og andre aktiviteter organisert av rådgivningstjenesten og følger godt med. Imidlertid er de ikke raske i å ta i bruk ny kunnskap, da de generelt er mer skeptisk for ekstern informasjon. Noen må til og med utfordres for å komme videre.

Fra rådgiverperspektivet utfordrer disse bøndene sjelden rådgivningstjenesten. Rådgiveren står imidlertid overfor utfordringer knyttet til å motivere bonden og fine ut hva han har behov for.

Tilbaketrukne-tradisjonalist-bønder

Det ligger i sakens natur at det ikke er aktiv kontakt mellom disse bøndene og rådgiverne. De følger vanligvis den retningen de pleier å følge. Rådgiverne opplever at det er vanskelig å få kontakt og utvikle forhold til denne typen bønder. For noen rådgivere er dette bekymringsfullt fordi de ser som en oppgave å inkludere alle bønder i sin rådgivende virksomhet.

Utspill.no

Relaterte innlegg

Eie eller leie jord?

Selv om det for mange er ønskelig å eie jorda du driver, bør du vurdere hva som er riktig løsning: Eie eller leie.

I en artikkel tidligere i sommer beskrev jeg hvordan skotsk landbruk i grove trekk består av store, landeiere på den ene siden og aktive bønder som for det meste er forpaktere. Litt overraskende for meg var at bøndene jeg møtte var så positive til situasjonen.

Danske bønder vil helst eie jorda selv

Mer enn en tredel av alt landbruksareal i Danmark er leiejord. Fra 1982 til i dag er denne andelen fordoblet. Halvparten av de som regnes som heltidsbønder leier jord. I 1982 var andelen 30 prosent. Det er tall fra Landbrug & Fødevarer (L&F) og Seges som viser dette.

Men egentlig vil også danske bønder selv eie jorda. Undersøkelsen fra Seges viser at 9 av 10 ønsker å eie framfor leie.

Størst utfordring for de yngste

To av tre bønder under 34 år i Danmark leier jord. Utfordringen er naturlig nok størst for de unge. Kapitalsituasjonen i dansk landbruk er vanskelig og det blir derfor bort i mot umulig for unge bønder å kjøpe dansk jord, som fortsatt er relativt sett dyr.

– Forklaringen er at det er enklere å forpakte enn å kjøpe. Det er et spørsmål om å kunne finansiere det. Og så skal jorden jo også være til salg og mange ønsker fortsatt ikke selge, men foretrekker å leie bort, sier Martin Merrild, formann i L&F til Landbrugsavisen.

Fordeler ved å leie jord

Men det er også fordeler knyttet til å leie. Dette dreier seg ikke bare om at det er vanskelig å finansiere jordkjøp. Ved å leie jord unngår bonden risikoen for et eventuelt prisfall på jord. På den annen side kan man hevde at sjansen for det er relativt liten.

Det er også mindre forpliktelser knyttet til å leie jord. Dermed oppstår det en større fleksibilitet for den som leier. Det kan være lettere å trappe ned eller slutte uten at det får store konsekvenser.

Samtidig opplever noen banker her i Norge at nettopp usikkerhet knyttet til leie av jord og kvote gjør det mindre sikkert å låne penger til bønder som investerer i nytt fjøs. Hvis utnyttelsen av fjøset forutsetter mye leiejord, kan det være en risikofaktor.

Mer forpaktning av hele gårder i Danmark

Det registreres flere forpaktninger av hele gårdsbruk i Danmark nå. Årsaken er at eksterne investorer eller formuende privatpersoner fortsatt selv vil eie jorda for å kunne få med seg framtidig verdistigning. Seges mener denne trenden vil fortsette.

– Det er grunn til å forvente at helforpaktning av jord eller hele virksomheten vil utgjøre en større andel i framtiden, skriver Seges i et notat.

utspill.no

Relaterte innlegg

Priser og markeder for jord endrer seg

Russland ser ut til å være et alternativ hvis du er ute etter rimelig, god jord. Men selv dansk jord med sine stive priser anbefales nå for investorer.

Pris på landbruksjord varierer enormt på vår del av kloden. I de beste delene av Russland får du god jord for kr 1 750 per dekar, mens du i Skåne i Sør-Sverige må betale kr 36 800 per dekar i snitt. Men investorene mener at dansk jord har sine klare fordeler i forhold til tysk jord.

Russisk jordbruk har blitt mer effektivt

I følge SovEcon har verdien av jordbruksjord i den sørlige regionen av Russland økt med mer enn 50 prosent siste året. En snittpris på kr 1 230 per dekar er likevel lite i forhold til de andre regionene i Russland som har jordpriser mellom kr 225 og 450 per dekar i snitt.

– Vi opplever mange utenlandske interesserte kjøpere, men fra andre land enn Vesten, sier Andrey Sizov Jr, i SovEcon til Agrimoney.

Kjøperne flytter seg til nye markeder

Nå er det Asia og gulfstatene som er kjøpere. Disse landene har begrensede arealer i eget land og ønsker å ha kontroll over jordbruksproduksjonen selv. Oppfatningen er at jordbruket i Russland er inne i en kraftig vekst i produktivitet.

Europeere har flyttet noe av sin interesse til land som Litauen og Romania selv om de der må betale typisk kr 4 800 per dekar. I forhold til jordkvalitet kan disse områdene og prisene sammenlignes med russiske Krasnodar, som er det dyreste området i Russland, men her er snittprisen kr 1 750 per dekar. Ukraina har blitt mindre interessant som følge av politisk ustabil situasjon.

Anbefaler dansk framfor tysk jord

I Tyskland koster landbruksjord i snitt rundt kr 28 000 per dekar. Tilsvarende er prisen i Danmark nå kr 17 800 per dekar. Går vi tilbake til 2010 var prisen på dansk jord rundt kr 23 150 per dekar. Utviklingen har gjort at dansk jord igjen er mer interessant for investorer.

I en artikkel i Agrimoney hevdes det at denne «rabatten» på omtrent 35 prosent har vært en riktig korreksjon i forhold til nabolandet Tyskland. Investeringen anbefales derfor ut fra danskenes posisjon når det gjelder eksport av både svinekjøtt og planteprodukter.

Litt mer gjenkjennbart i Sverige

LRF Konsult utarbeider årlig statistikk over pris på jordbruksjord. Snittprisen i Sverige økte med 5 prosent i 2016 til kr 11 500 per dekar eller 16 prosent på fem år. Variasjonen er stor fra Skåne i sør med en middelpris på kr 36 800 per dekar til de nordlige områdene hvor prisen ligger i området kr 5 000 – 6 500 per dekar.

– Fortsatt lavt rentenivå, god tilgang på kapital, liten omsetning og det faktum at det er begrenset  hvor mye jord som finnes, er faktorer som påvirker et fortsatt hett trykk på denne typen jord, sier Markus Helin, sjefsmegler hos LRF Konsult til ATL.

Utspill.no

Relaterte innlegg

Flere gårder kan selges konsesjonsfritt

Stortinget har vedtatt endringer i landbrukets eiendomslover. Det fører til at flere slipper konsesjon ved salg og 13.600 gårder ikke lenger er odelseiendommer.

Denne regjeringen har forsøkt å endre konsesjonsloven siden høsten 2013. Det har vært en drakamp mellom regjeringen og det politiske flertallet på Stortinget. Nå er vedtakene gjort, men Venstre varsler at de ønsker vurdert mer liberalisering av konsesjonsloven.

Jon Georg Dale er fornøyd

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sier at en rekke forslag som ble fremmet av regjeringen nå har fått flertall. Sannheten er at Dale innså at han ikke kunne fremme alle de forslagene han ønsket fordi det ikke ville bli flertall for dem.

– Endringane som er vedtekne i dag legg betre til rette for ein eigedoms- og bruksstruktur som kan gi aktiv drift og i større grad for dei som driv eigedomen som eigar. Jeg er glad for at Venstre har bidratt til eit lovverk som gir økt mulighet for å følge opp Stortingets ambisjoner for norsk landbruk, sier Dale på departementets hjemmesider.

Økt arealgrense for konsesjon, boplikt og odel

Venstre ga sammen med Høyre og Frp flertall for regjeringens forslag om å heve arealgrensa for konsesjon, boplikt og odel fra 25 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord til 35 dekar. I følge tall fra regjeringen betyr dette at rundt 3.700 eiendommer fritas for konsesjon, rundt 12.300 eiendommer fritas fra boplikt ved salg innen familien og 13.600 eiendommer blir odelsfrie.

For rene skogeiendommer fjernes priskontrollen. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at det fortsatt vil være konsesjonsplikt for disse eiendommene, men et av momentene ved vurderingen, nemlig «samfunnsmessig forsvarlig pris» skal ikke trekkes inn.

Skogen skal diskuteres videre

Høyre og Frp ønsket at skogeiendommer under 3.000 dekar skulle fritas for all konsesjonsbehandling. Venstre vurderte å støtte dette forslaget. Saken endte med at Høyre og Frp, etter å lide nederlag på sitt eget forslag, gikk sammen med Venstre i å be om en mer generell utredning av liberalisering av loven.

Venstres opprinnelige forslag var å be om utredning av tre alternativer. Det mest ytterliggående er konsesjonsfrihet for alle skog- og utmarkseiendommer. Alternativet er full konsesjonsfrihet for skogeiendommer under 3.000 dekar. Det tredje punktet de ønsker utredet er å heve arealgrensen på 500 dekar produktiv skog for kombinerte eiendommer.

Driveplikt hele eiertiden

I jordloven ble det vedtatt både presiseringer og endringer. Presiseringen er at driveplikten gjelder hele eiertiden. Dette innebærer ingen realitetsendring. For driveplikt som oppfylles ved bortleie oppheves det lovbestemte vilkåret om at eiendommen må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Eier av jord får nå plikt til å sende kopi av leieavtalen til kommunen.

Gjenngitt med tillatelse fra Ole Christen Hallesby

Relaterte innlegg

Hva er skogen verdt

Litt om bonitet og hogstklasser i skogen

 

Skogbruk er et eget fag og de fleste skogeierne benytter fagfolk for vurdering og uttak av tømmer. Du bør derfor ikke sitte med kunnskap for å drifte skogen på en forsvarlig måte.

Men, det er greit å kjenne noe uttrykk som du møter i hverdagen, for eksempel i prospekt fra megleren.

Bonitet brukes som et uttrykk for skogens evne til å produsere trevirke, uttrykt som m³ pr. år.

Man deler boniteten inn i 5 klasser

Særs høy boniteten >1,0 m³ pr.år
Høy boniteten 0,5-1,0 m³ pr.år
Middels boniteten 0,3-0,5 m³ pr.år
Lav boniteten 0,1-0,3 m³ pr.år
Impediment boniteten <0,1 m³ pr.år

Et regneeksempel (forenklet): Eier du et areal på 100 daa med høy bonitet og markedspris for tømmer er 350 kr/ m³, gir det en verdiøkning på mellom 17.500 og 35.000 pr.år.

Hogstklasse er en inndeling av alder på skogen.

Skog deles inn i fem hogstklasser (aldersklasser) hvor hogstklasse I er snauflate lagt ut til foryngelse/nyplanting, hogstklasse II er småskog, hogstklasse III er yngre skog (25-40 år etter bonitet), hogstklasse IV er eldre skog og hogstklasse V er hogstmodne trær. Det ideelle er å ha jevn fordeling i de 5 klassene.

Vanlig brukt måleenhet for skog er dekar. Dekar (forkortet daa) og mål er det samme. Et dekar/et mål = er 1000 m2.

Skrevet av Lars Ole Frøland

 

Relaterte innlegg