Bli kjent med fasene som bonde

Det kan være viktig for deg å kjenne hvilken livsfase du er i som bonde. På den måten kan du gjøre de riktige satsingene, enten det er å ta over gård, investere eller trappe ned.

Hvilken livsfase er du i nå? Ved å koble generell forståelse for vår personlige utvikling med ditt liv som bonde, vil et eierskifte også bli lettere å gjennomføre. Her har du en kort beskrivelse av ulike faser.

20-årene: Du blir selvstendig og uavhengig

Når tenårene er ferdig er det naturlig å kjenne lysten til å vise for deg selv at du kan klare deg på egen hånd. Kanskje det også er nødvendig å vise foreldrene dine at du står på egne ben. Dette gjør du best ved å flytte fra gården!

Noen få foreldre binder ungene til gården i denne perioden av frykt for at de ved å flytte ut ikke vil komme tilbake å overta. Dette kan virke mot sin hensikt. Det er mye bedre å oppleve at barna gjør et selvstendig valg, enn at de bare ble på gården uten å egentlig ha valgt det.

30-årene: Mestring og suksess

I denne fasen bør neste generasjon få etablere seg på gården. Energien og pågangsmotet er på plass. Kanskje er også livspartner og barn på plass? Det er klart for å etablere nytt liv på gården og gården er klar for nye tanker.

I denne fasen prøves ofte nye produksjoner eller nye måter å gjennomføre de etablerte produksjonene på. En del av endringene krever også til dels store investeringene. Perioden er derfor kritisk også økonomisk. Klarer jeg å mestre dette og lykkes jeg?

40 og 50-årene: Tid for kontroll og livskvalitet

I 40-årene har du lagt utprøvingen og usikkerheten fra 30-års fasen bak deg. Nå er det tid for å sikre deg kontroll og makt over situasjonen. Du oppnår en balanse mellom nysatsing og nedbetaling av gjeld. Du får rett og slett makt og kontroll over situasjonen.

For de fleste vil 50-årene kunne gi mulighet for en roligere livsfase. Det kan være greit fordi kroppen også begynner å gi deg signaler om at du begynner å bli eldre. I slutten av denne fasen, bør du aktivt begynne å tenke på hvordan du skal overlate gården til neste generasjon.

60 og 70-årene: Nyorientering og pensjon

Når du har passert 60 bør du ha en konkret plan for personlig nedtrapping med hensyn til jobben som bonde. Kunsten blir å få til denne nedtrappingen uten at gårdens virksomhet opplever en bølgedal. Derfor erfarer vi at et eierskifte før du er 70 er godt både for deg og gården.

Samtidig krever denne fasen at du har vilje til nyorientering. Du skal vende deg av med å være bonde og samtidig finne mening i hva en ny og roligere tilværelse kan by på.


Gjengitt med tillatelse: Hallesby.no

 

Relaterte innlegg

Er du klar for årets landbruksoppgjør?

Blant de sikre tegnene på at det er vår, er at jordbruksforhandlingene starter. Men viktige forberedelser har vært i gang lenge. Nå kan du også gjøre deg klar ved å studere grunnlagstallene for forhandlingene.

I NIBIO sitter sekretariatet for budsjettnemda. De har gjennom vinteren avsluttet arbeidet med å analysere og tilrettelegge tallene som partene i oppgjøret skal legge til grunn. Uten dette arbeidet ville mesteparten av forhandlingstiden gått med til å diskutere forutsetninger.

I hovedavtalen mellom partene i jordbruksoppgjøret står det at budsjettnemda for jordbruket skal framskaffe og bearbeide grunnlagsmateriale for forhandlinger om jordbruksavtaler og framlegge resultatene i rapportform. Det er nå tilgjengelig på NIBIOs hjemmesider.

– Nok å være uenig om

Nemnda består fra bondesiden av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Fra staten er det ikke bare Landbruks- og matdepartementet som er representert, men også Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

– Her fins nok av ting å være uenige om. Desto viktigere er det da at partene er enige om beskrivelsen av økonomisk status og utvikling til og med inneværende år. Denne beskrivelsen legges til grunn for krav og tilbud. Det er vårt ansvar å levere et tallgrunnlag som holder god kvalitet og gir relevant informasjon, sier Lars Johan Rustad, avdelingsleder for landbruksøkonomisk analyse i NIBIO til egne hjemmesider.

Tre elementer du må vite hva er

Totalkalkylen skal vise inntektsnivå og inntektsutvikling i jordbruket. Kalkylen gir oversikt over totale inntekter, kostnader og resultat. Tallene baserer seg på kjente regnskap til og med 2014, samt foreløpig regnskap for 2015 og budsjetterte tall for 2016.

Resultatkontrollen skal vise om målene for jordbruket oppfylles. Det brukes så oppdaterte tall som mulig, inkludert foreløpige tall for 2015.

– For eksempel kan strukturutvikling vises gjennom endringer i størrelse på brukene og antall dyr. Eller en kan se på hvordan jordbruksproduksjonen fordeler seg geografisk med tanke på den politiske målsettingen om at vi skal ha jordbruk i hele landet, forklarer Rustad.

Utslag på den enkelte brukstype

Referansebruksberegningene er nok de tallene som de fleste bønder kikker mest på. Her viser man utslaget på 28 typer av gjennomsnittsbruk. Beregningene bygger på 2014-regnskapene, men er framregnet til 2016, fra 745 jordbruksbedrifter som inngår i NIBIOs driftsgranskinger.

Samtidig har vi sett i vinter at for sterkt fokus på denne gjennomsnittsbetraktningen kan gi et feil inntrykk. Bevilgningene over jordbruksavtalen er en ramme. Er det flere bønder som søker om tilskudd enn det partene trodde ved jordbruksoppgjøret, blir det mindre utbetaling per bonde.

Målet er å feire 17. mai

Nå skal organisasjonene drøfte internt og legger fram sitt krav i løpet av et par uker. Deretter kommer tilbudet fra staten etter nye en til to uker. Først når statens tilbud ligger på bordet, starter forhandlingene som har mål om å være sluttført innen 17. mai. Avtalen skal så godkjennes av Stortinget før sommeren.

Hentet med tillatelse fra http://www.hallesby.no/utspill//20/month/year/klar-for-rets-jordbruksoppgjr

Relaterte innlegg

Upløyd mark

Velkommen til Koppanglandbruk sitt første blogg innlegg. Hadde den handlet om fiske ville jeg skrevet “skitt fiske”, men vi får håpe det ikke går den veien høna sparker eller at jeg er helt på jordet………

Kjøp og salg av eiendom er betydningsfulle hendelser i livet. Forventninger, håp og drømmer. Hos kjøper og hos selger. Kjøp og salg av gårdsbruk berører ofte enda flere følelser – spesielt hos selger. Man selger så mye mer enn en eiendom. Ofte har gården vært i familiens eie i generasjoner.

“Slekt skal følge slekters gang.”
Gården er nettopp et slikt sted. Mennesker og dyr har blitt unnfanget, født, levd og dødd. Hver gård har sin historie. Hver bygning har sin særegenhet. Åker og eng vitner om årstider. Ektepar har levd sine gode og onde dager på gården. Generasjonskonflikter har utspilt seg. Tuntreets høyde – alltid på sitt høyeste i nuet. Gården er et sted for glede, kjærlighet, hardt arbeid, gode år, uår, konflikter, forhåpninger og forpliktelser. Salg kan medføre skam og nederlag.

Vi vet at under disse forutsetninger er det ingen impulshandling å bestemme seg for å selge. Det kan være en prosess hvor det tar år å bestemme seg og avgjørelsen kan være vanskelig å ta. Når beslutningen er tatt er salgsprosessen i trygge hender hos oss.

En liten tanke om å selge gården sin.

Vi hjelper deg å selge gården og beholde gode følelser

Relaterte innlegg

Dette er de nye reglene for landbruk i 2017

Nytt år og nye muligheter, men også nye regler som du må forholde deg til. Les her oversikten over hva som er de mest aktuelle endringene for landbruket.

Oversikten nedenfor er ikke komplett. Jeg ber deg derfor lese mer gjennom lenkene nederst i artikkelen hvis det er områder du trenger å fordype deg mer i.

Nye søknadsfrister for tilskudd fra 2017
Fra og med mai 2017 vil det skje endringer i hvordan foretak skal søke om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Landbruksdirektoratet har samlet den viktigste informasjonen i et informasjonsskriv for deg som skal søke om produksjonstilskudd og tilskudd til ferie og fritid i 2017.

Innen 20. januar 2017 søker du om produksjons- og avløsertilskudd i det vanlige, gamle søknadsskjemaet, på samme måte som tidligere. I 2017 blir det i tillegg søknadsfristene 15. mai, med telledato 1. mai, og 15. oktober, med telledato 1. oktober.

Aldri mer enn 50 prosent skatt
Skatt på alminnelig inntekt (kapitalinntekt mm) reduseres fra 25 til 24 prosent. Trinnskatten justeres slik at marginalskatt på personinntekt (lønn, næringsinntekt mm) holder seg på omtrent samme nivå. Det betyr at for personinntekt for næring mellom 230 950 og 580 650 er marginal skatteprosent 37,8 prosent. Maksimal marginalskatt for næringsdrivende er 49,9 prosent.

Innslagspunktet for å betale formuesskatt er økt til kr 1 480 000 per person. Det betyr at for et ektepar betales ikke formuesskatt før de samlet har passert 3 millioner i netto formue. Skattesatsen for det overskytende er 0,7 prosent.

Startavskrivningen er fjernet
Saldogruppe D omfatter maskiner, redskap og inventar. Her er avskrivningssatsen 20 prosent. Det har i noen år vært mulig å foreta en startavskrivning i tillegg for nye driftsmidler på 10 prosent. Denne muligheten fjernes fra og med 2017.

For saldogruppe C, som blant annet omfatter varebiler, er avskrivningssatsen økt fra 20 til 24 prosent. Fra og med 2017 er det mulighet for å avskrive elektrisk drevene varebiler med 30 prosent.

Ut med gjennomsnitt i skog, inn med tømmerkonto
Det er vedtatt å erstatte gjennomsnittsligningen i skogbruket med en ordning med føring på tømmerkonto hovedsakelig etter mønster av gevinst- og tapskonto. Det innebærer at inntekten kan fordeles til beskatning over lenger tid enn tidligere.

Det er også vedtatt at uttak av skogfondsmidler som brukes til betaling av skogbruksplan får samme skattefordel som andre uttak fra skogfondskonto med skattefordel.

Frivillig vern av skog er skattefritt. Dette har til nå ikke vært tilfelle for de som eier skog i sameie. Fra og med 2017 skal skattefritaket også gjelde der skogen er eid i sameie gjennom deltakerlignet selskap.

Kassaapparat og naturskade
Fra 2017 er det innført nytt regelverk for kassasystem. Målet er å gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem. Samtidig er det gjort endringer i bokføringsforskriften som særlig gjelder regler om dokumentasjon av kontantsalg, og unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg.

Dagens ordning med taksering ved lensmannsskjønn etter naturskade faller bort fra og med 2017. Du må nå selv dokumentere at det har skjedd en naturskade og hvor store kostnader som er nødvendige for å rette opp skaden. Det stilles gradvis strengere krav til dokumentasjonen, avhengig av hvor høyt beløp du søker erstatning for. I enkelte tilfelle kan Landbruksdirektoratet også innhente takst.

Den nye modellen for beregning av egenandel innebærer at det blir trukket en egenandel på 30 prosent for erstatning opp til kr 100 000, og en egenandel på 15 prosent for den delen av erstatningen som eventuelt overstiger kr 100 000.

Innlegget ble først publisert her

Relaterte innlegg

Skatt ved salg av gårdsbruk

Mange selgere av landbrukseiendommer er opptatt av skatt, naturlig nok, og det store spørsmålet er hva man må betale i skatt ved salg av sin landbrukseiendom. Vi som er meglere hos Ketil Koppang landbruks- og næringsmegling AS blir ofte stilt dette spørsmålet. Spørsmålet er ikke av en slik karakter at det er mulig å gi et kort, godt og konsist svar på direkten. Det er et sammensatt spørsmål som avhenger av en rekke variabler.

Hva skal man skatte av
Først av alt; det er svært sjeldent at man skal betale skatt av hele salgssummen. Man skal kun betale skatt av den eventuelle gevinsten. Og det er heller ikke all gevinst man skal betale skatt av.

En landbrukseiendom vil bestå av ulike bestanddeler som i skattelovgivningen kan behandles ulikt. Fra 2016 kom nye regler om at det ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk, som har vært drevet som et personlig foretak, ikke lengre skal beregnes som personinntekt. Den eventuelle gevinsten vil beskattes som kapitalinntekt som beskattes med en betydelig lavere sats. (25 %)

Verdt å merke seg er at dette gjelder alminnelige gårdsbruk. Spesialproduksjoner og tomteutvikling faller utenfor da det fortsatt er næringsbeskatning for det som har virket i næring. (38 – 50 %)

Det er altså gevinsten denne skatteprosenten skal beregnes ut fra. Vanligvis har man betalt en sum for gården den gang man ervervet den, dvs. en inngangsverdi. Dersom eiendommen er ervervet før år 2004, f. eks. i år 1980, skal verdistigningen fra år 1980 til år 2004 beregnes ut ifra en bestemt formel, for å gi en oppregulert inngangsverdi. Verdistigningen fra og med år 2005 er skattepliktig.

Ikke alt blir beskattet
Unntaket er den boligen man selv bor i, derom man har opparbeidet bo- tid (Man må ha bebodd boligen i et av de to siste årene), som er regler på lik linje ved salg av en ordinær bolig. På de fleste gårder er det en eller flere boliger og det er også vanlig at man selv bebor hoved-boligen. I slike tilfeller er altså den eventuelle gevinsten ved realisasjon av slikt formuesgode skattefritt. Har man derimot en kårbolig som er utleid vil eventuell gevinst ved salg av denne beskattes. Når vi snakker om en gevinst er det «overskuddet» ved salg det er snakk om. Er det 0 i overskudd er det heller ingenting å betale skatt av.

I 2017 går skattesatsen ved gevinst vunnet ved kapital ytterligere ned til 24 %. Det er et komplekst regnestykke å komme frem til hva man må betale i skatt ved salg av en gård. På generelt grunnlag kan vi si at det ved salg av alminnelige gårdsbruk er sannsynlig at skatten vil bli ca. 10 -15 % av den totale salgssummen. Men her må man ta forbehold om at ingenting er sikkert før man har et helhetsbilde.

 

Relaterte innlegg

Tilskudd i landbruket

Etter å ha solgt rundt en 1000 landbrukseiendommer i Norge ser vi en tendens til at de aller fleste som kjøper et tradisjonelt gårdsbruk ikke kjenner til de ulike tilskuddsordningene som finnes. Kanskje man finner det ut selv etter hvert, men det kan være greit å kunne noe om det i forkant. Ser man for seg at selve driften av gården skal kunne være med å finansiere kjøpet, vil tilskuddsordningene bli en del av regnestykket. Har gården et dyrket areal og man vil drive f.eks. kornproduksjon, vil man i mange tilfeller få nok tilskudd til å f.eks. dekke innkjøp av såkornet.

Tilskuddsordningene er til for å få det norske landbruket til «å gå rundt». I løpet av årene øker driftsutgiftene i landbruket i takt med resten av samfunnet. For å kunne ha et aktivt og bærekraftig jordbruk i Norge er man i de fleste tilfellene avhengig av tilskuddsordningene. I motsatt fall ville det ført til en økning av matvareprisene i butikkene, mange gårder ville ikke hatt økonomiske forutsetninger for videre drift, og man ville fått en betydelig større konkurranse fra utenlandske matprodusenter.

Landbruksdirektoratet forvalter ca. 50 ulike tilskuddsordninger, det betyr at det er en variert sammensetning. Produksjonstilskudd er en samlet betegnelse for flere typer tilskuddsordninger for de som driver tradisjonell jordbruksvirksomhet. Det er få kriterier som skal oppfylles for å kunne søke om produksjonstilskudd, og dette vil gjelde for de aller fleste som selv driver gården. Det er to hovedkriterier for å kunne søke; man må være registrert med eget foretak i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det andre er at man selv drifter minimum én gård. Produksjonstilskuddet omfatter bl.a. tilskudd for husdyr, dyr på beite, melkeproduksjon, storfekjøttproduksjon, økologisk landbruk mm. Dersom man forpakter bort jorden, eller setter bort driften av sin egen gård, vil det være forpakteren som vil kunne søke om tilskuddet. Det betyr også at om du selv driver din egen gård, vil du også kunne søke tilskudd på areal som du forpakter.

Norge er et stort land og har forskjellige geografiske og demografiske forutsetninger. Innenfor landbruket finnes det derfor ulike utjevningstilskudd og distriktstilskudd for at man skal kunne ha like forutsetninger for drift uavhengig av hvor i landet man holder til. Hva man kan få tildelt i tilskudd avhenger derfor av hvor i landet gården ligger. Landet er delt inn i forskjellige tilskuddssoner.

Innovasjon Norge er også satt til å forvalte offentlige tilskudd og støtteordninger til landbruket gjennom rene tilskudd eller gunstige lån. I noen tilfeller ønsker man kanskje å legge om driften på en gård, investere i driftsbygninger, produksjonsutstyr eller kjøpe tilleggsareal. Da kan man søke om økonomisk bistand fra Innovasjon Norge.

Til å begynne med kan det virke som et virvar av de forskjellige tilskuddsordningene. Hvordan finne ut hva som gjelder for deg? Først og fremst gjelder det å finne ut hva slags type produksjon du ønsker å drive, eller hva den aktuelle gården egner seg til. På hjemmesidene til Landbruksdirektoratet (www.slf.dep.no/no/tilskudd) og Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge.no/no/landbruk/) finnes oversikt over de forskjellige ordningene. Det er også mulig å ta et møte med en landbruksrådgiver før eller etter et gårdskjøp om de forskjellige løsningene. Landbruksrådgivere kan finnes i den aktuelle kommunen eller gjennom Norsk landbruksrådgivning.

Avslutningsvis er det verdt å tenke på at dette ikke er noe man MÅ sette seg inn i forkant av et kjøp. Dersom man er erfaren gårdbruker vil man naturlig nok kjenne til de forskjellige tilskuddene, men for de aller fleste nye gårdeiere blir veien til mens du går.

Meld deg inn i interessentbasen vår

Relaterte innlegg

Gårdsprisene økte 46 % på 5 år

Gårdsprisene økte 46 % på 5 år
Kjøpesummen på gårder overdratt i fri handel i 2015 var 2,4 millioner kroner. Størst andel salg i fri handel og høyest pris er på sentralt Østlandsområde. Men det er ikke færre gårder som overdras i familien.
Hvert år blir rundt 5 prosent av landets 185 000 landbrukseiendommer overdratt til ny eier. Av de snaut 9 000 overdragelsene som ble gjennomført i 2015 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at en av tre omsetninger var skifteoppgjør eller tinglysing av retten til å sitte i uskiftet bo. Litt under en av tre var omsetninger i fritt salg.

Den siste tredjedelen omfatter overdragelser registrert som hel eller delvis gave og «annet». Ni av ti overdragelser registrert som gave, skjedde innen familien. Totalt var det 5 500 eierskifter som SSB definerer som familieoverdragelser, det vil si drøyt 60 prosent av alle omsetningene.

Usikker statistikk viser likevel trenden
Statistikken baserer seg på opplysninger som den enkelte gir på skjøtet. Tolkningen for de som fyller ut skjemaene kan være litt ulik, så vi må ikke legge for mye vekt på antallet i hver gruppe. Det kan derimot være interessant å se på utviklingen.

Antall gårder som selges i fri handel har siden 2006 ligget stabilt i området 2 700. Statistikken sier videre at rundt 3 500 gårder selges til noen som ikke er i familie. Selv om vi har et større fokus på at gårder selges ut av familien, er det ikke noe i statistikken som tyder på det.

Markert prisøkning
Gjennomsnittlig kjøpesum for 2 800 landbrukseiendommer i fritt salg i 2015 var 2,14 millioner kroner, det vil si en økning på 46 prosent fra 2010. Dette tilsvarer en økning med 7 prosent fra året før. Disse tallene gjelder for alle eiendommer, det vil si også gårder uten bebyggelse.

Bebygde eiendommer i fritt salg med bruksformål landbruk på skjøtet hadde en gjennomsnittlig kjøpesum på 2,4 millioner kroner i 2015. Det var en økning på 10 prosent fra året før. Det er en tendens til at gårder som har krysset av for formål «Landbruk» stiger mer i verdi enn gårder hvor det er krysset av for «Bolig».

Landsvariasjon fra 1 til 5 millioner
Gårdsalgene i Akershus/Oslo lå i 2015 på topp med en gjennomsnittlig kjøpesum på 4,72 millioner. Østfold og Vestfold hadde også et snitt på over 4 millioner kroner.

Totalt var det 209 omsetninger i fritt salg med kjøpesum på 5 millioner kroner eller mer i 2015, en økning på 50 fra året før. Akershus/Oslo og Østfold hadde flest slike omsetninger. Grovt sett kan vi si at ti prosent av omsetningene i Oslofjord-regionen hadde en kjøpesum over 5 millioner kroner.

I andre enden av skalaen finner vi Troms som for første gang kom over 1 million i gjennomsnittlig kjøpesum. I området under 1,5 millioner finner vi også Nordland og Sogn og Fjordane.

Denne artikkelen er skrevet av Ole Christen Hallesby

Relaterte innlegg