Melkerobot for mer enn 35 kyr

Først når du passerer en besetning på 35-40 årsskyr og det i tillegg har gått noen år, kan du se at en investering i robot gir bedre økonomisk resultat.

Årsaken til at en bonde investerer i en melkerobot er ofte mer begrunnet i andre årsaker enn ren lønnsomhet. Men nå har ny studie sett på hvor grensene går mellom et automatisk melkesystem (AMS) et konvensjonelt melkesystem (KMS).

Robot ikke lønnsomt på små bruk

Studentene Hans Olav Aas Herje og Jonas Høva ved Norges Handelshøyskole, leverte i sommer en masteroppgave i økonomisk styring. Målet var å sammenligne lønnsomhet i besetninger med AMS i forhold til KMS. Mesteparten av datagrunnlaget fant de fra Tine Mjølkonomi.

– Vi fant at det var tydelige lønnsomhetsforskjeller mellom AMS- og KMS-bruk. For små bruk så vi at AMS-brukene gjorde det dårligere økonomisk enn KMS-bruk av samme størrelse, skriver studentene i oppgaven.

Resultatet blir bedre over tid

Brukene som hadde investert i melkerobot for mer enn fire år siden, og hadde 50 årskyr eller mer, hadde imidlertid høyere driftsresultat etter avskrivninger enn bruk med konvensjonelle melkesystem.

– Vi så at driftsresultatet steg mer for hver årsku på AMS-bruk enn på brukene med KMS. Denne effekten viste seg å være enda større for brukene som hadde investert i melkerobot for mer enn fire år siden. Resultatene kan også tolkes i retning av at AMS-bruk kan være mer lønnsomme allerede fra 35-40 årskyr og oppover, men dette fremstår ikke som like sikkert.

Kvalitetsutfordring i overgangen

Naturlig nok begrunnes mye av resultatforskjellen for små og større bruk i en relativt høy investeringskostnad. Ifølge DeLaval har deres melkerobot en kapasitet på om lag 75 kyr. Det betyr at små bruk ikke får utnyttet potensialet.

Men AMS-brukene oppnådde høyere inntekter pr årsku hovedsakelig som følge av høyere avdrått. Dette på tross av at det ble registrert lavere kvalitet de fire første årene.

– Den økte lønnsomheten på bruk som hadde investert i melkerobot for mer enn fire år siden knyttet vi hovedsakelig til en normalisering av melkekvaliteten, skriver Herje og Høva.

utspill.no

Relaterte innlegg